Steinkjerpositives The instrumentmakers The positives The music The Distribution
Norsk  English  Deutsch

THE POSITIVES

The widespread Steinkjerpositives,
a register over the preserved.

The Steinkjerpositives were built by several instrument makers over a period of 60 years. Tharaldsen built most of them, and they were standardized in three sizes, 22, 25 and 28 keys. These were named in Norwegian as the "little", "middle" and the "large". Due to the relatively great number of instrument makers, Steinkjerpositives with, 22, 23, 24, 25 and 28 keys have been found. They are all built over the same pattern and are relatively similar in design. Decor and building materials vary from simple painted instruments in pine, to beautiful furniture-like ones in polished mahogany with intarsia inlays.

Read more

Structure and materials.

The Steinkjer positives were built by several instrument makers over a long period of time. This is visible in the structure of the instruments, where the oldes and simplest have instrument bodies of pine. Christian Tharaldsen was a very skilled cabinetmaker and when he started building positives in the mid 1860's the instruments became the finest furniture in mahogany with decorative mouldings. Most of the pipes and mechanics are made from pine and goathide. Parts of the pipe needed harder material, and wood from fruittrees, nut trees and mahogany were used. It is common to find the mechanical parts made in iron, but all the instruments Tharaldsen made had metal parts almost entirely made of brass.

The instruments were mostly made in three sizes, the "little" with 22 keys, the "middle" with 25 keys, and the "large" with 28. The term keys refers to the same thing as scale tones, as in the number of keys on a piano.

A Steinkjerpositiv consists mainly of a group of components. There is a barrel with the pins, representing the tune to be played, and it operates the mechanics. There are two air bellows that pump the air and a reservoir bellows creating even pressure. The reservoir delivers air to several rack of pipes. Valves are mounted in what is called the windchest, and the entire device is assembled into a relative compact wooden case.

Open the section below, to read more about the instrument construction in detail.

Read more

The barrel

The barrel is made of wood, and is placed in the top and back of the instrument casing. In a Steinkjerpositiv, the barrel is constructed as a set of staves, glued together like a wooden tube. The barrel is hollow, with a glued wooden cap on each side that connect a shaft and a cogwheel, allowing it to rotate when the player rotates a crank. The wooden tube is cut on a lathe into a cylindrical barrel, and since it is hollow, it is lightweight and resistant to cracking. The surface is papered to make it smooth and even. This was often paper with a green or a light brown color. The barrel is pinned with pins and bridges of brass. Pins for short tones, and bridges for long one. The pins are approximately 5 millimeters high, made of 1 mm brass which have been stretched and rolled flat. The barrel's axle has 13 or 14 grooves at approximately 1.7 mm distance. By moving the roll 1.7 mm to the side, a new track and a new melody can be played. The barrel is locked into place by using a mechanism called "the knife" which slots into one of the 14 grooves. The barrel's circumference and length are specific to the size of the positiv. The smallest positives had a circumference which were smaller than the two larger positives. Played at normal speed this gave around 35 seconds before the roll had completed one turn. For the middle and the large sizes, the circumference was bigger and the length was increased. The greater length accomodated the additional number of pipes. The increase in radius allowed a longer time for a revolution of the barrel, between 45 and 60 seconds.

The mechanics

The mechanics are all the moving parts controlling the valves in the windchest, and the hand crank which sets all the moving parts in motion. In the top of the steinkjerpositives, there is a beam with tappets or keys. These are lifted by the pins on the barrel as they pass underneath the tappets when the instrument is played. When a pin engages a tappet it lifts it around 5mm, and on the opposite side a pushrod slides into the windchest to operate a valve, admitting air to the pipe that plays the corresponding note. The tappets are separated approximately 22 mm, and the length of each tappet is around 10 cm. The beam with the tappets is held down by two springs, since it needs to be lifted for the barrel to be removed sideways out of the case. The beam's height can be adjusted using a screw on each side in order to set the correct height of around 1mm between the tappets and the pins in the barrel. The barrel rotates with the aid of a crank as a part of a worm and gear arrangement. The worm and gear rotates the barrel, and the crank operates the double-acting bellows pumps. The pipes are arranged in registers or ranks, with a coupler as a part of the windchest to open or cancel the air to a rank of pipes as in an ordinary pipe organ. The player determines which rank of pipes will play by pushing or pulling these couplers. Each coupler has holes which match the holes in the windchest, allowing or stopping air to the pipes.

Pipes

The pipes create the sound in the positive. Most of the pipes are placed in racks on top of the windchest. The deepest 8 inch voice needs more space, and is located under the bottom plate of the instrument. Across in the top is the deepest of the 8 inch pipes, across above the other pipes. Inside the instrument housing, pipes are located in racks, or registers. It is common for the smallest instruments to have couplers only for the internal pipes, leaving the rack underneath to always be connected to the airstream. The internal pipes can be coupled in and out in order to vary the sound according to music played. Inside the case, against the player, there is usually a rack of 4 inch pipes. It is common for the racks outwards to consist of a 2⅔ inch and 2 inch pipes. For the largest instruments, also a 1⅗ inch voice is normal. Because of the limited space inside the case, each rack can often have covered pipes towards the highest tones. The pipes are made from wood. The fronts, at the fipple, where the air is split, are of hard wood such as birch or fruit trees. The remaining parts of the pipes are from pine.

Bellows

The air in a Steinkjerpositiv is made by to wedge-shaped pumps - a double-acting bellows. It is built in such a way that it pumps air both when lifted and when pushed down. The bellows construction includes a magazine or reservoir bellows on the top, with a spring loaded pressure valve which does not open until the reservoir is full. The reservoir bellows is compressed using two metal springs, and in that fashion an even flow of air is produced to the pipes. A Steinkjerpositive plays with wind equivalent to a column of water varied from 80 to 115 mm. The largest instruments work at a more even pressure than the smallest ones, due to the bellows size.

Windchest

The pipes are arranged on top of the windchest which contains the valves, one per note, and the register stops. In the Steinkjerpositives the windchest also a contains the couplers. The couplers is as the name suggest, and coupler for each rack of pipes. This means that all pipes which belong to the same soundtype, gets the air from the same coupler. The couplers are made from one piece of wood, in old-fashioned organ building traditions. If the instrument has 23 tones, the coupler have 23 tracks, one for each of set of similar tuned pipes.

Casing

The instrument body has the function of protecting the pipes and the mechanics from external wear, weather and wind. It doubles as a organ house which collects the sound. The housing of the finest Steinkjerpositives was made of mahogany and walnut, while the simplest had a housing of pine, either painted or veneered on the outer side. Hardwood was expensive, but was used on later instruments to a large extent. On one side of the housing, a lid could be removed, in order to change the barrel.

Read Less

A database over preserved
positives.

The Steinkjerpositives were spread by windjammer sailboat trade to a great area, in particular to the north of Norway. Several positives have from there wandered to north of Sweden and Finland. There is also documentation of positives in Denmark, England and in the Netherlands. A lot of instruments found their way to America as goods traveling with the ones emigrating. In this database there are sound examples and pictures for each positive in addition to a short description.

The database is currently only in norwegian, but will in time be translated into english also.

 

Database:

Bredesmo Fosnæs Schjefte Tharaldsen Tveraas
 

Bredesmo

Read less

 
Bredesmo 18XX

Bredesmopositiv som har funnet sin veg nordover i Norge. Positivet er bygd av Jakob Bredesmo, men årstall er ikke kjent.

Lokalisert:
Ukjent

 

---

 

Bredesmo 18XX

Positivet var i bruk på Tessem Midtre i Beitstad, og det ble solgt til Stiftelsen Breidesmoen AL ca 2014.
Da var positivet spillbart, og det fulgte med en ekstra rull med melodier. Basspipen er signert Breidesmoen og er ett av de rundt 30 positivene Jacob bygde på Snåsa.

Lokalisert:
Snåsa

 

---

 

Bredesmo 1875

Spillet er bygd av Bredesmo i 1870 årene, og eies idag av Snåsa Bygdemuseum.
Det sies at Jacob "forarbeidet" dette positivet til Sivert Strinda (Strindmoen) og det er derfor naturlig å si at dette positivet ble bygd i fellesskap mellom Jacob og Sivert. Positivet endte opp i Lorents Vinje sitt eie. Han budde i Viosen og mange har dansa etter dette instrumentet med Vinje som spellemann. Da kona etter Vinje døde hadde hun i sitt testamente bestemt at instrumentet skulle tilhøre et framtidig museum i Snåsa.

Lokalisert:
Snåsa

 

---

 

Bredesmo 1877

Dette Bredesmo spillet befinner seg i Otta, og eied idag av en familie som kjøpte det i 1990 årene.
Spillet kommer opprinnelig fra Mosjøen, men ble kjøpt til Løkken etter krigen. Der var spillet i bruk på tilstelninger så sent som i 1960. Positivet har blitt restaurert i de siste årene, bildene viser positivet slik det ser ut idag og hvordan det så ut før restaurering.
Positivet har mange markeringer om reparasjoner, første gang i 1878 i Mosjøen. Positivet har blitt reparert flere ganger, før det til slutt ble restaurert av Jann-Magnar Fiskvik på Levanger.

Lokalisert:
Otta
 
 

Read less

Fosnæs

Read less

 
Fosnæs 1850

Positivet er sannsynligvis bygd før 1856, basert på opplysningene fra det andre kjente Steinkjerpositivet som Thomas Fosnæs har bygd. Det er derfor listet opp med antatt byggeår 1850, uten at det er funnet skrevet på positivet. Spillet var opprinnelig eid av Annæus Myklevand, og når han reiste fra Trøndelag hadde han med seg et positiv laget av Fosnæs fra Beitstad. Dette positivet ble solgt på auksjon etter at Annæus døde, arvingene etter daværende kjøper ville at det skulle til Steinkjer Og det havnet til slutt i Steinkjer Museumslag sitt eie i 2017.
Under lokket står det skrevet med blå blyant: "No, 15 fabrikeret av T. Fosnes Roster rustad" og "Prisbelønnet med Medallie af Industriutstillingen i Stenkjær Kro: 120"

Lokalisert:
Steinkjer

 

---

 

Fosnæs 1856

Positivet er bygd av Thomas Fosnæs i 1856 etter at han flyttet til Steinkjer. Positivet er et av de eldste bevarte spill fra Steinkjer, og må kunne anses som opphav til den store positivproduksjonen som kom til å skje fra rundt 1860 til 1910. Instrumentet eies av en familie fra Mo i Rana i dag.

Lokalisert:
Mo i Rana
 
 

Read less

Schjefte

Read less

 
Schjefte 18XX

Dette positivet som sannsynligvis er bygd av Schjefte befinner seg i Ann Arbor, Michigan USA. Eieren har reparert mye på instrumentet, men har enda til gode å finne signatur som bevitner dette positivet til 100% å være bygd av Schjefte. Men utførelsen av det er såpass lik et annet Schjeftepositiv at det er anslått med stor grad av sannsynlighet å være bygd av Schjefte. Musikken på rullene, er i tidstypisk Steinkjerpositivstil, selv om dette ikke er så lett å høre i den tilstand instrumentet er nå.

Lokalisert:
Ann Arbor Michigan USA

 

---

 

Schjefte 1885

Dette er et barnepositiv som Jacob Schjefte laget til sitt barnebarn , Oscar Ramstad da han var 5 år. Positivet har 8 melodier og har 18 lukkede piper. Da Oscar Ramstad som voksen reiste til Amerika, ble positivet igjen på Innherred. Det var på Malm til hans bror Jacob i mange år, Oscar trodde at positivet var tapt, men da familien kom i kontakt med hverandre, så så ville han gjerne ha det ettersendt. Positivet ble reparert og sendt over, og sto flere år til ustilling i familiens musikkforretning. Etter at Oscar døde overtok sønnen instrumentet, og etter en tid endte det opp på Ringve museum. Opptaket av slåtten på positivet ble gjort før instrumentet ble sendt til Amerika.

Lokalisert:
Trondheim

 

---

 

Schjefte 1899

Instrumentet er bygd og signert av Jacob Skjefte i 1899, 125 Piper, 25 noter, 5 kor Eies nå av Kevin McElhone, en samler i England, som har fått montert Midi i instrumentet uten å endre på oppbygging, og det skal etter hva som er blitt fortalt være enkelt å fjerne uten merker. Positivet har kraftig lyd og har musikk som var tidstypisk for de senere positivene fra Steinkjer.

Lokalisert:
Northampton England
 
 

Read less

Tharaldsen

Read less

 
Tharaldsen 1866

Positiv bygd av Tharaldsen, positivet har 3 ruller med slåtter. Positivet er restaurert for en del år tilbake, og befinner seg idag i privat eie i Mosjøen. Kassen på dette positivet mangler det vanlige "rombemotivet" som er vanlige på de fleste andre Tharaldsenspill. Rull nummer 3 er er etterbestilt, og ble laget til spillet i 1901 av Jacob Schjefte.

Lokalisert:
Mosjøen

 

---

 

Tharaldsen 1867

Positivet befinner seg i Mosjøen og er merket med produksjonsnummer 20
Det har 80 piper 22 toner, 10 melodier, 4 registertrekk. Har vært tilhørende i Lofoten og flere andre steder etter at det ble tatt med nordover i ei Jekt i 1867.

Lokalisert:
Mosjøen

 

---

 

Tharaldsen 1870

Dette Tharaldsenpositivet er bygd i 1870 og befinner seg på Steinkjer. Det var eid av tre søsken i Harstad, kjøpt av deres bestefar på 1930 tallet, nærmere bestemt hos Nils A. Øybakkens musikkforretning.
Positivet er merket "stemt av Øybakken i 1918", har tre ruller, ialt 36 slåtter.
Positivet er merket "stemt av Øybakken i 1918"
Nils Øybakken (1870–1954) i Mosjøen var nevenyttig og arbeidet både som urmaker og reparatør. Etter å ha reparert en del positiv, ble han kjent for å være meget dyktig.

Lokalisert:
Steinkjer

 

---

 

Tharaldsen 1871

Positiv bygd av Tharaldsen, signert med 1871 under belgen.
Spillet er restaurert for en tid tilbake, og det er montert ny belg. Det er markert med signatur fra 1871, den største pipen er merket med Tharaldsens medaljemarkering fra 1887, og påskrevet år 1873. Det er antatt at basspipen er etterbestilt senere, og markert med feil produksjonsår. Spillet er markert reparert av G.Mulau Kirkenes den 8. august 1929. Spillet har en stiftvalse med 13 slåtter, som det sannsynligvis er Schjefte som har gjort. Instrumentet er fungerende og reparert på grunn av vindlekkasje de senere år.

Kassen har i løpet av instrumentets liv blitt slipt og lakkert mørk brun. Rombemotivet på framsiden vises under sjellakken. Positivet ble i 1871 sendt nordover med jektfarten, og endte til slutt opp så langt nord som i Kirkenes. Derfra ble spillet eksportert til Sverige. Det ble kjøpt tilbake til Norge av nåværende eier fra Umeå som tok det med tilbake til Steinkjer i 2019.

Lokalisert:
Steinkjer

 

---

 

Tharaldsen 1873

Et Tharaldsenpositiv fra 1873 i god stand. Positivet er restaurert ved flere anledninger, spiller godt. Dette er et såkalt "mellomspæll" med 25 toner, og slåtter på 45 sekunder. Rullen er som vanlig for positiv fra denne perioden, slått med vals, reinlender, masurka, galopp og en marsj.

Lokalisert:
Herøy

 

---

 

Tharaldsen 1873

Den ene rullen er påslått etter år 1900. Positivet er kjøpt til dagens eiere fra Vikna, Positivet er reparert og stemt, og er fungerende. Positivet har en grønnmalt transportkasse. 22 toner, 3 registertrekk og 2 ruller.

Lokalisert:
Namsos

 

---

 

Tharaldsen 1874

Den største pipen er merket med Christian Tharaldsen 1874. Bygd som standard mellomspill med 5 trekkregister i gråmalt transportkasse. Merket reparert 1987, Torkildsen Åsen. Torkildsen fant følgende skrevet på belgplaten: "Tilhører mig Egil Marken, Vefsn"
Merket med: "Reparert flere plasser, samt ny Hevestang af N.A.A.V den 11/12 1912".
"Oppusset og arbeidet ny side i januar og februar 1921 av Torgeir Svenskvold".
Merket med: "reparert og stempt den 10-6-1944 - Harald Øybakken, Mosjøen"
Håndskrift under belgen "Arbeidet aar 1974 af C Tharaldsen ved Stenkjær"

Lokalisert:
Sparbu

 

---

 

Tharaldsen 1875

Positiv bygd av Tharaldsen i 1875, positivet har to ruller, hvor den ene må være laget så sent som i 1920, med tanke på to slåtter som er på den. Den ene er reinlender "Du skal få sukkertøy og du skal få lade" som ble komponert av trekkspilleren Hans Eriken i 1913. En annen slått er "Livet på Finnskogarna" som er komponert av Carl Jularbo som levde fra 1893 til 1966. Rull nummer to er derfor antatt å være laget rundt 1920. Rull nummer 1 er antatt å være levert med spillet i 1875.

Lokalisert:
Oslo

 

---

 

Tharaldsen 1877

Dette er et Tharaldsenpositiv fra 1877, som hørte til Kilesamlingen. Det befinner seg nå i Vest Agder Museet som i alt har 4 Steinkjerpositiver. Positivet er bygd av polert mahogni, med innlagt intarsia-dekor i form av border. Det har tre utskjæringer, med rødt stoff.
Positivet har 22 toner, 4 stemmer og 3 registertrekk, og er således et typisk "Litjspæll.

Lokalisert:
Vest Agder Museet

 

---

 

Tharaldsen 1877

Dette er et Tharaldsenpositiv fra 1877 og eies av Vest Agder museet.
Dette er ett av fire Steinkjerpositiver i Kile Samlingen som museet ervervet seg.
Trygve Kile i Holum utenfor Mandal hentet de fire Steinkjerpositivene til Sørlandet. Han reiste både i Norge og andre land for å kjøpe opp mekaniske instrumenter.
Dette positivet er i god spillbar stand og brukes ved flere anledninger i museets regi.

Lokalisert:
Vest Agder Museet

 

---

 

Tharaldsen 1877

Positiv bygd av Tharaldsen fra 1877, med 22 toner, og 4 register. Det underste er åpent hele tiden, mens man kan velge å slå inn hver enkelt av de øvre registrene med tre registertrekk på siden.

Lokalisert:
Ukjent

 

---

 

Tharaldsen 1878

Dette er et Tharaldsenpositiv fra 1878, med tre ruller. Positivet befinner seg i Snåsa. Positivet er et mellomspill med 25 toner og 4 registertrekk, og det er utstyrt med to ruller. Når Otto Nielsen laget radioprogram om Steinkjerpositivene, er dette ett av positivene som ble omtalt.

Lokalisert:
Snåsa

 

---

 

Tharaldsen 1879

Dette positivet eies av Steinkjer Kommune.
Positivet ble kjøpt fra Namsos av kultursjefen i 1988, og har blitt restaurert til god spillbar stand i 1990 årene.
Spillet har en gråmalt transportkasse og har stått til oppbevaring på Egge Museum etterpå. Positivet brukes jevnlig ved ulike arrangementer og er et kjent syn i bybildet på Steinkjer.

Lokalisert:
Steinkjer

 

---

 

Tharaldsen 1880

Tharaldsen 1880 - eies idag av Ringve Museum. Spillet har i alt 109 piper og er en del av utstillingene på Ringve. Kassen er av mahognifinert gran med innramminger av intarsialister i lyst tre. Tharaldsen hadde en egen teknikk for å lage disse listene med treslag i forskjellige farger limt sammen til dekorative lister innfelt i kassene. På forsiden av sokkelen er et rombeformet felt i en ramme av mørkt og lyst tre. Kraftige messingbeslag i alle fire hjørner på sokkel og kasse.

Lokalisert:
Trondheim

 

---

 

Tharaldsen 1884

Dette Tharaldsenpositivet befinner seg på Gildeskål, og er restaurert i den senere tid. Positivet har 25 toner, 5 register hvor alle har registertrekk. Positivet var i dårlig forfatning før det ble restaurert. Kassen er av mahognifinert gran, og mye av fineringen manglet. Restaureringen har blitt gjennomført slik at positivet ser ut som om det er nytt, manglende piper og detaljer har blitt gjenskapt og montert inn i positivet.

Lokalisert:
Gildeskål

 

---

 

Tharaldsen 1885

Dette Tharaldsenpositivet befinner seg i Reading, England, og er i påvente av restaurering. Dagens eier sier at det ikke virker rørt siden det ble laget. Positivet er et typisk "Litsjspæll", som er komplett og i rimelig bra urestaurert stand. Opptakene viser at dette spillet enda mangler litt arbeid før det spiller slåttene som ble slått inn på rullen i 1885 slik det var ment å gjøre.

Lokalisert:
Reading England

 

---

 

Tharaldsen 1886

Steinkjerpositiv laget av Christian Tharaldsen i 1886, eies idag av Egge Museum og brukes mye på arrangement i regi av Museet. Positivet er i mye bruk på arrangementer i kommunen, og er alltid å finne på Eggebogen kai når det er båt og jektdag. Positivet er restaurert og framstår idag som et velklingende instrument som alltid fanger oppmerksomheten.
Dette positivet har byggenummer 305, og har tre ruller. Positivet spiller særdeles godt, og er et meget godt bevart eksempel.
Slåtten som er merket med [3-1] som er tatt opp i Steinkjer Kirke gir et veldig godt inntrykk av ytelsen på dette positivet. Opptaket ble gjort under en presentasjon av Steinkjerpositivene sammen med det nyrestaurerte orgelet som kirka har. Uten at det vites helt sikkert, kan dette sannsynligvis være første gangen det ble spilt på Steinkjerpositiv i kirka.

Lokalisert:
Steinkjer

 

---

 

Tharaldsen 1887

Positivet er i litt utypisk Tharaldsen-stil og har kun to registertrekk , positivet har 12 slåtter på 22 toner. Basspipen er merket med Chr Tharaldsen Instrumentmager, Steinkjer. Byggeåret er nesten utvisket, men det kan ligne på at det er et svakt sjutall til slutt, skrevet med blyant. Vi har ved flere anledninger sett at positiveiere har etterbestilt reservedeler til sine positiver. Selve kassen kan virke som om den er fra årene mellom 1866 til 1870. Kanskje har dette positivet et eldre byggeår enn markeringen på basspipen?

Lokalisert:
Glouchestershire England

 

---

 

Tharaldsen 1888

Dette Tharaldsenpositivet med 28 toner, et av de få storpositiv som finnes. Det er lokalisert i Mosjøen. Positivet har en sortmalt kasse, og brukes til tilstelninger med dans.
Storpositivet, eller "Storspællet" som Tharaldsen selv kalte dem, er lette å kjenne igjen ved at portalen midt på positivet er "dobbel". Kassen er større på disse positivene, for å gi plass til 28 piper i bredden.

Lokalisert:
Mosjøen

 

---

 

Tharaldsen 1889

Tharaldsenposisiv som eies av Nordlandsmuseet, restaurert i den senere tid. Kassen er av mahognifinert gran, hvor mahognifineren hadde løsnet litt, spesielt mot bunnen av positivet. Positivet ellers var både komplett og i ganske god stand før det ble tilbakeført til et spillende positiv. Det meste av restaureringsinnsatsen ble gjort i ventilmekanismen i vindladen, da flere av fjærene ble strammet opp eller utskiftet.

Lokalisert:
Nordlandsmuseet

 

---

 

Tharaldsen 1892

Positiv bygd av Tharaldsen i 1892, kjøpt i 1964 fra Hamarøy til nåværende eier i Mo i Rana. Familien har restaurert positivet til den stand det er i dag, med god lyd og god stemming. Positivet har to ruller, hvor rull nummer en er enklere å dra siden det er litt mer åpning mellom stiftene slik at melodiene er lettere å høre. Rull nummer en kan tyde på at er stiftet av Schjefte, siden den som standard starter med 4 valser før det ble både mazurka, polka og reinlender, og som vanlig avsluttes rullen med en bruremars. Rull nummer to inneholder kjente slåtter fra eldre Tharaldsenspill, helt tilbake til 1871.

Lokalisert:
Mo i Rana

 

---

 

Tharaldsen 1893

Dette Tharaldsenpositivet fra 1893 er i USA i utstilling i Musical Instrument Museum i Phoenix, Arizona. Dette er et "Mellomsp%arlig;ll som viser at mange som utvandret til Amerika valgte å ta med seg positivene sine, enten for at verdien ble ansett til å være såpass stor, eller at det var et ønske om å ta med seg musikk fra hjemlandet. Det kan virke som at mahognifineren har blitt utsatt for så mye sol at den har blitt veldig falmet.

Lokalisert:
Phoenix USA

 

---

 

Tharaldsen 1893

Positivet befinner seg i Namsos - Positivet har hatt opphold på Spitsbergen en periode etter at det ble bygd av Christian Tharaldsen i 1893. Positivet er ett av få gjenværende 28 toners "Storspæll" idag. Positivet mer å anse som et mekanisk orgel, enn en lirekasse siden det trengs fort to personer for å bære det.
Det som er spesielt med dette spillet er at det spiller en kjent sang som er komponert i 1892, "After the ball" komponert av Charles K. Harris i 1892. [1-2] Denne sangen ble populær fort, og kom til Norge i løpet av ett år, og fant sin veg til et Steinkjerpositiv. Denne sangen ble først bestilt spesielt til en rull som ble levert til Johan Bøe fra Vega.

Dette positivet har byggenummer 331, og er således bygd i det siste tiåret Tharaldsen hadde sitt virke. Det eldste kjente Tharaldsenpositiv er fra 1898. Sammenligner man lyden på dette med de tidligste positivene fra 1866, så ser man og hører utviklingen som ble gjort både i utseende og i ytelse. Lyden fra dette positivet er fullt på høyde med andre mekaniske orgel fra samme periode.

Lokalisert:
Namsos

 

---

 

Tharaldsen 1895

Positiv bygd av Tharaldsen i 1895, det er markert med reparert 1913. Spillet har vært i samme eiers familie siden det ble kjøpt i 1895, og er derfor et meget fint spill i original utførelse. Treverket har tørket litt sammen på de 125 år siden spillet ble laget, uten at dette har resultert i sprekker eller setninger hverken i kasse eller spilleverk. Positivet har tre ruller, hvor de to ekstrarullene ligger i hver sin gråmalte trekasse.

Lokalisert:
Steinkjer

 

---

 

Tharaldsen 1895

Dette Tharaldsenpositivet er i privat eie i Mosjøen. Positivet kommer fra samlinga etter Bergstein. Instrumentet er et mellomspill med 25 piper, 5 register og det har to ruller. Positivet er et vakkert instrument som er i god spillbar stand.

Lokalisert:
Mosjøen

 

---

 

Tharaldsen 1898

Dette Tharaldsenpositivet fra 1898 er nylig restaurert og befinner seg på Eidsvoll hvor det brukes mye. Positivet er et "Mellomspæll, med 14 slåtter på rullen. Instrumentet er et godt eksempel på hvor vakre de var, de siste instrumentene som Tharaldsen laget. Kassene var laget i polert mahogni, pyntet med Tharaldsen sitt varemerke, innlegg av intarsialister og messingbeslag som funksjonell dekor i kassen.

Lokalisert:
Eidsvoll

 

---

 

Tharaldsen 1898

I andre etasje i hovedbygningen på Ringve Musikkmuseum i Trondheim står en av positivene som Christian Tharaldsen i Steinkjer laget. Positivet er fint merket med nummer, navn og stempel. Dette "mellomspillet" ble laget i Steinkjer i 1898. Hvis du besøker Ringve, så kanskje du kan be omvisningsverten å spille en slått for deg.

Lokalisert:
Trondheim
 
 

Read less

Tveraas

Read less

 
Tveraas 1870

Et positiv som ble bygd av Peter og Odin Tveraas, og gitt til Steinkjer Museum. Positivet ble gitt i gave til museet fra Kristoffer Langnæs og var i spillbar stand da det ankom museet. Dessverre gikk positivet tapt i brannen i Klæbustua på Nordsihaugen i 1993.

Lokalisert:
Steinkjer
 
 

Read less

image

Close Full screen
message icon

 
SOURCES:
• Åse Mørk - Fra steinkjerpositiv til elektronisk lirekasse, Høgskolen i Telemark 2014.
• Bjørn Alexander Bratberg, Steinkjerpositivet, et trøndersk bidrag til lirekassetradisjonen. Hovedfagsoppgave NTNU - 1996.
• Charles Karlsen - Essays and newspaper articles.
• Jann-Magnar Fiskvik - Restorationreposts of steinkjerpositives.
• Harald Sakshaug - Character descriptions and mapping of the positivmakers in the Innherred part of the middle of Norway.
• English language spelling correction and language improvement - Peter Neilson, North Carolina.